Domenenavnet ditt er mer enn en URL, det er den digitale butikkfasaden der nettkunder oppdager merkevaren og produktene dine. Når noen skriver inn domenet ditt i nettleseren, sender de seg selv til en bestemt adresse på nettet: butikken din.
Et domenenavn som er lett å huske, kan skille deg fra konkurrentene og gjøre at kundene husker merkevaren din. Det kan også styrke den digitale synligheten din betydelig.
Her får du alt du trenger å vite om ulike typer domener, inkludert hva de er og hvordan de fungerer.
Hva er et domene?
Et domene, eller domenenavn, er en nettadresse, altså en URL (forkortelse for uniform resource locator). Domenenavn vises etter “http://” eller “www.” i en URL, eller etter @-symbolet i en e-postadresse.
Hvert domenenavn er knyttet til et unikt sett med tall som kalles en IP-adresse. Når du skriver inn et domenenavn i nettleseren, sender den en forespørsel til Domain Name Server (DNS), en automatisert digital katalog, for å hente den tilhørende IP-adressen. Datamaskinen bruker deretter denne adressen til å koble seg til nettstedet. Hele prosessen skjer på få sekunder.
Hvordan fungerer domenenavn?
Domenenavn er unike digitale adresser som er enkle å huske og bruke. Når du skriver inn en URL i nettleseren, sender enheten din en forespørsel til det globale DNS-nettverket av webhoteller (webhosting). DNS-nettverket finner deretter de unike IP-adressene som hører til domenenavnene som er skrevet inn, og sender enheten videre til disse digitale destinasjonene, altså nettsteder. Når noen skriver inn domenenavnet ditt i nettleseren, blir de sendt til nettsiden din.
Et domenenavn er unikt for nettstedet sitt, og ingen nettsteder eller virksomheter deler det samme. For eksempel er http://website.com og http://website.org to ulike enheter fordi endelsene .org og .com, altså toppnivådomener (TLD-er), er ulike.
Hva er de ulike delene av et domenenavn?
De grunnleggende byggesteinene i en URL er som følger:
- Hypertext Transfer Protocol (http://): Dette er teknisk sett ikke en del av domenet, men delen som sørger for kommunikasjon mellom nettlesere og servere.
- Toppnivådomene (TLD): TLD-er som .com, .edu, .gov og .org hjelper brukere med å forstå hvilken type nettsted de har kommet til.
- Rotdomene: Dette er domenenavnet sammen med TLD-en, for eksempel website.com eller website.org. Rotdomenet til merkevaren for personlig pleie by Humankind er byhumankind.com. I dette eksempelet er “byhumankind” domenenavnet, og “.com” er TLD-en.
Noen domener inkluderer www., andre gjør det ikke. Du kan også se domener med prefikser som “shop” eller “blog”, for eksempel shop.website.com eller blog.website.com. Disse prefiksene viser til et underdomene, altså en del av hoveddomenet som er satt av til et bestemt formål eller tema.
Hvem administrerer domenenavn?
Flere organisasjoner og systemer samarbeider for å sikre at internett fungerer likt over hele verden. De koordinerer domenenavn og IP-adresser slik at datamaskiner kan finne hverandre, koble seg sammen og sende brukere dit de ønsker.
Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN)
ICANN administrerer domenenavn. Organisasjonen reserverer ikke domener eller tildeler IP-adresser direkte til kunder, men koordinerer hvordan IP-adresser fordeles.
Domeneregistratorer
Når du er klar til å kjøpe et domenenavn, går du til en domeneregistrator, også kalt domeneleverandør. Hvis navnet er ledig, reserverer registratoren det og knytter det til en unik IP-adresse. Domeneleverandører omfatter Shopify, OpenSRS, Hover og GoDaddy. Noen registratorer fungerer også som webhoteller, men det er en egen tjeneste.
Når du kjøper et tilpasset domenenavn for å designe nettbutikken din, noe Shopify anbefaler, kan du ofte også bruke det i e-postadressen din. I stedet for “sally@gmail.com” kan du da bruke “sally@dittfirmanavn.com”.
DNS-server kontra hostingleverandør
DNS-servere og leverandører av webhotell har begge viktige roller, men de gjør ulike ting.
DNS-server
En DNS-server, noen ganger kalt DNS-vert, fungerer som en automatisert telefonkatalog. Den kobler URL-en du skriver inn i nettleseren, til riktig IP-adresse, og sender deg videre dit.
Hostingleverandør
Hostingleverandører, også kjent som webhoteller, lagrer filene som utgjør nettstedet ditt, slik at brukere faktisk har noe å se når de besøker adressen din. Med Shopifys liste over hosting-tjenester for netthandel kan du få hjelp til å velge en leverandør som dekker behovene dine for trafikk og ytelse.
Typer domener
Det er mer enn 362 millioner registrerte domenenavn på verdensbasis, og tallet øker.
Her er noen av domenetypene som brukes mest i dag:
Toppnivådomener (TLD-er)
Da internett for alvor tok av, var .com standardvalget. Etter hvert som flere registrerte domener, kom det flere alternativer.
Generiske TLD-er
Generiske toppnivådomener, altså domener som ikke er knyttet til et bestemt land, er de vanligste og mest etterspurte TLD-ene. Disse omfatter følgende:
- .com: Dotcom-domener utgjør nesten halvparten av alle registrerte domener og åtte av de ti mest populære rotdomenene. Selv om .com er standard, kan valg som .shop, .store, .boutique eller .clothing fungere godt for mange nettbutikker.
- .org: .org er forkortelse for “organisasjon”, og det er et populært toppnivådomene blant ideelle organisasjoner og veldedige aktører. Med priser omtrent på nivå med .com kan det være et godt alternativ hvis .com-domenet du ønsker deg, allerede er tatt.
- .net: Selv om det ikke er like populært som før, brukes .net fortsatt av mange annonsører og nettverksoperatører.
Noen ganger er domenenavnet ganske enkelt det samme som merkenavnet. Shopify-forhandleren Mikokos bruker for eksempel mikokos.com som domene.
Noen merkevarer legger til andre ord eller uttrykk i domenenavnet sitt, enten fordi førstevalget ikke er ledig, eller fordi de vil gjøre URL-en mer beskrivende. Badetøymerket Viera legger for eksempel til ordet “swim” i domenet sitt: vieraswim.com.
Sponsede TLD-er
I tillegg til generiske toppnivådomener finnes det også noen sponsede TLD-er. De er laget for bestemte miljøer, som akademiske institusjoner eller offentlige myndigheter. Disse inkluderer følgende:
- .edu: Dette TLD-et er for akkrediterte høyere utdanningsinstitusjoner i USA, som høyskoler og universiteter. Det er en eksklusiv og prestisjefylt betegnelse som administreres av Educause, den eneste registratoren for .edu-TLD-er.
- .gov: Dette gratis toppnivådomenet er kun ment for amerikanske offentlige organisasjoner. Selv om det teknisk sett finnes måter private selskaper kan skaffe seg et .gov-TLD på, vil du ikke finne det hos en seriøs domeneregistrator.
Det finnes også andre toppnivådomener. Cash App bruker for eksempel cash.app, et TLD sponset av Google og tilgjengelig for utviklermiljøet deres.
Landskode-domener (ccTLD)
I tillegg til generiske toppnivådomener bruker mange land også landskodedomener. I dag er 308 landskodebaserte toppnivådomener i bruk.
Canadiske nettsteder bruker for eksempel ofte .ca, mens australske gjerne bruker .com.au. Landskode-domener kan være nyttige hvis du retter deg mot kunder i en bestemt region, men du trenger ikke å begrense deg til det. Mange større selskaper, som Allbirds, har flere ccTLD-er for å tilpasse netthandelsopplevelsen regionalt. Allbirds.co.uk (ccTLD for Storbritannia), gir en annen opplevelse enn Allbirds.com.au (ccTLD for Australia).
Du kan møte begrensninger på ccTLD-er. Endelsen .eu er for eksempel ment for europeiske virksomheter og borgere.
Andrenivådomener (SLD)
Andrenivådomenet ditt, altså teksten foran .com eller et annet TLD, er viktig. De fleste nettbutikker velger firmanavnet sitt. I URL-en shopify.com er for eksempel “Shopify” andrenivådomenet.
Andrenivådomener kan inneholde bokstaver, tall og bindestreker, men de er lettere å huske, raskere å skrive på mobilen og gir mer autoritet hvis de bare består av bokstaver.
Tredjenivådomener
Et tredjenivådomene er et prefiks som brukes for å organisere innhold. www. er det vanligste, men du har sannsynligvis sett andre også. Du kan bruke et tredjenivådomene til å vise sted, språk, formål og lignende. Hvis du har brukt Wikipedia i Nord-Amerika, har du sannsynligvis vært innom en.wikipedia.org. I dette tilfellet viser en. at innholdet leveres på engelsk.
Underdomener
Underdomener eller subdomener, som ofte brukes synonymt med tredjenivådomener, er prefikser som deler et nettsted inn i ulike seksjoner og viser formål, målgruppe, sted, språk og mer. HubSpot bruker for eksempel underdomenet blog.hubspot.com for faglig innhold og offers.hubspot.com for gratis nedlastinger.
Hva brukes domener til?
Bevare eierskapet til merkevaren
Et godt domenenavn er et navn kundene dine raskt lærer seg. Mange vil automatisk anta at domenet ditt er dittmerkenavn.com, så det å eie dette domenet, eller i det minste en nær variant, kan hjelpe deg med å beskytte merkevaren. Bare husk å fornye domenet i tide, slik at du beholder det uten avbrudd.
Den uavhengige UX/UI-designeren Dave Smyth anbefaler å slå på automatisk fornyelse: “Når et domene utløper, går det gjennom en langsom sletteprosess før det blir tilgjengelig for ny registrering. Det finnes mange useriøse selskaper som snapper opp nylig utløpte domener for å presse eiere som har latt domenet sitt utløpe ved en feil. Når et domene først er registrert på nytt, kan det være umulig å få det tilbake senere, så sørg for automatisk fornyelse på viktige domener.”
Bygge troverdighet
Domenet ditt er virksomhetens digitale hjem, og grunnlaget for andre viktige kontaktpunkter, som e-postadressen din. Du bygger troverdighet ved å velge et domenenavn som samsvarer med merkevaren din eller beskriver virksomheten din. Tenk også over hvilken effekt TLD-en har. En studie viste at .com er endelsen folk stoler mest på, og at den er 33 % lettere å huske enn alternativene.
Forbedre synligheten i søkemotorer
Et tilpasset domenenavn signaliserer troverdighet. Siden det er en kvalitet søkemotorer som Google ser etter når de rangerer søkeresultater, kan et unikt og passende navn gjøre nettstedet ditt mer synlig.
Et tilpasset domene gjør det også mulig å bruke nøkkelord i nettadressen, noe som hjelper både brukere og søkemotorer med å forstå hva nettstedet handler om. Hudpleieselskapet Satya bruker for eksempel domenenavnet satyaorganics.com for å vise at produktene er økologiske.
Slik velger du et domenenavn
Fysiske butikker gjør mye for å se innbydende ut fra gaten. Et godt domenenavn fungerer på samme måte – som en attraktiv butikkfasade som inviterer besøkende inn i nettbutikken din.
Når du velger domenenavn, bør du se etter om navnene oppfyller følgende krav:
- Ledig: Gjør et søk på domenenavn for å se om ideen din er tilgjengelig. Whois-databasen kan fortelle deg om navnet du ønsker, er ledig. Hvis det er tatt, men ikke er i bruk, kan du kanskje finne ut hvem som eier det og forhandle om en pris.
- Innenfor budsjettet: Enten domenet er ledig eller ikke, er domenenavn som regel ikke gratis. Noen hostingleverandører inkluderer et “gratis” domenenavn når du kjøper hosting, men enkle domenenavn koster ofte rundt 10 USD til 15 USD i året. Vanlige ord og uttrykk, som headphones.com, er som regel dyrere enn mer uvanlige ord. Litt kreativitet kan være lurt når du skal finne et domenenavn som passer budsjettet for nettstedet ditt.
- Lett å huske: Domenenavnet er det folk skriver inn i nettleseren for å finne nettstedet ditt. Sørg for at det er enkelt å huske og enkelt å stave.
- I tråd med merkevaren: Domenenavnet ditt på nettet representerer merkevaren din, så firmanavnet bør være en del av det. Motedesigneren Tery D’Ciano har for eksempel nettstedet sitt på terydc.com.
“Det er ikke så mange som vet det”, sier Dave Smyth, “men de fleste domeneleverandører lar deg returnere et domene og få pengene tilbake innen en viss periode. Det er nyttig hvis du vil sikre deg et par domener, men ennå ikke vet hvilket du kommer til å bruke.”
Lanser domenet ditt med Shopify
For å sette opp en nettbutikk trenger du blant annet en domeneregistrator, DNS-servere som håndterer domenet ditt, et nettstedsdesign, e-post og funksjoner for kundestøtte, i tillegg til andre funksjoner innen e-handelsprogramvare. Velger du verktøy som forenkler og samler driften, blir det lettere å komme i gang.
Med domeneregistrering fra Shopify kan du kjøpe et nytt domene og koble det direkte til nettbutikken din, uten komplisert oppsett, tredjepartsapper eller behov for en separat nettstedbygger.
Ofte stilte spørsmål om domenenavn
Hva betyr et domene for et nettsted?
Et domene er en nettadresse som folk skriver inn i nettleseren for å få tilgang til et bestemt nettsted. Det kobler brukerens enhet til domenenavnsystemet, eller DNS, som matcher navn med IP-adresser og sender brukere videre til nettsteder via webservere.
Hva er forskjellen på et domenenavn og et nettsted?
Et domenenavn er en brukervennlig nettadresse som gjør det mulig for folk å finne og besøke nettstedet ditt. Selve nettstedet består av nettsidene dine og innholdet du har publisert på dem.
Hvor dyrt er det å kjøpe et domene?
Prisen på et domene varierer mye og avhenger av flere forhold, blant annet hvor unikt firmanavnet ditt er, om du bruker et generisk eller landskodebasert toppnivådomene (.com, .org osv.), og om noen allerede eier domenet du ønsker deg.
Hvordan sørger du for at et domenenavn er trygt?
Du bør følge disse rådene for å sikre domenenavnet:
- Bruk en seriøs domeneregistrator.
- Bruk et SSL-sertifikat.
- Velg WHOIS-personvern.
- Lås domenenavnet ditt.
- Aktiver tofaktorautentisering på kontoen din.
- Sett opp automatisk fornyelse av domenet.
- Gå jevnlig gjennom opplysningene dine.
Hva er forskjellen på et domenenavn og en URL?
Et domenenavn er den generelle adressen til nettstedet, for eksempel shopify.com, mens en URL inneholder mer informasjon som leder folk til en bestemt side. URL-en shopify.com/blog tar deg for eksempel til Shopify-bloggen, som ligger under Shopify-domenet.

